Hagedrømmer

Det begynner å bli ganske vanlig å se agapanthus til salgs hos de forskjellige hagesentrene, og jeg har all forståelse for at vi er mange som er blitt betatt av denne vakre Sør-Afrikanske planten.

I går satt jeg og leste meg opp på agapanthus, fordi de største vi har her hos oss ikke har kommet med blomster i år.

Vi kjøpte våre første eksemplarer for fem år siden, og disse har vokst seg rimelig store på denne tiden. Det er to blå og en hvit. De har blomstret trofast hvert år, men ikke i år, og jeg har vridd hjernen for å finne ut hva jeg kan ha gjort annerledes i stellet av plantene denne vinteren sammenlignet med tidligere år. Frustrasjonen har vært stor må jeg ærlig innrømme.

Foruten de tre plantene som vi kjøpte har jeg fått fram fire planter fra frø. En fra frø som jeg samlet fra våre planter, og tre fra frøpose. Jeg sådde mange frø, og resultatet ble fire planter. Disse er tre år gamle nå, og ser ut til å trives. Den ene kom med en blå blomst i fjor. I år pottet jeg dem over i større potter, og det er nok grunnen til at de ikke blomstrer i år. Pottene var nok litt vel store.

Vi har også agapanthus som står ute i det ene bedet hele året, også om vinteren. Denne varianten tåler minus grader ned til -10/-15.  Vi hadde -12 på det kaldeste i løpet av årets vinter. I dette bedet er det veldig god drenering som betyr at plantene ikke blir stående med våte føtter. Til min store glede står disse fint i blomst.

Så hva nytt har jeg lært? I går satt jeg meg ned og søkte informasjon om agapanthus og stell av disse. Jeg visste at den opprinnelig kommer fra Sør-Afrika, men det jeg ikke visste er at det er to distinkte typer agapanthus.

Den ene typen er det en kaller en “evergreen”. Bladene er grønne hele året som hos Agapanthus africanus og Agapanthus praecox. Disse tåler ikke vårt norske klima og må inn om vinteren. Den andre typen hvor bladene dør ned om vinteren, og som vi har i det ene bedet vårt, kalles “deciduous” som en kan oversette til å felle bladene. Jeg vet dessverre ikke navnet på den vi har, som vi var så heldige å få kjøpt fra et norsk gartneri for noen år siden.

Disse to variantene av agapanthus har utviklet seg på hver sin side av “the Cape” i Sør-Afrika, og derfor i forskjellige klimatyper. Østsiden av “the Cape” har en våt sommersesong som varer i fire måneder, mellom november og februar. Vintersesongen mellom mai og august er derimot tørr og kjølig. Agapanthusen som vokser i dette klimaet tenderer mot å ha vokseperioden i den fuktige årstiden og dø ned om vinteren. Denne egenskapen gjør at de tåler et røffere og kaldere klima.

På vestsiden er det mer som et middelhavsklima. Her er det fuktige vintrer og tørre somrer. Agapanthus variantene her vokser om vinteren og beholder bladene hele året.

Det jeg også ble gjort oppmerksom på i min søken etter plantekunnskap, er at agapanthusen trenger mye vann, og at en derfor i vår norske sommersesong må vanne disse mye, spesielt dersom de står i krukker. De trenger også jevnlig gjødsling og da kan tomatgjødsel være en grei variant. Selv er jeg så heldig å ha noe agapanthus gjødsel for hånden, men det er altså helt greit med andre typer.

Det er klart for meg at jeg ikke har gjødslet de eldste plantene nok, men de små har fått det de trenger. I går fikk alle en dose etter at jeg var ferdig med å lese, og hadde blitt en del klokere.

Jeg lærte også hva som sannsynligvis er grunnen til at våre planter ikke blomstrer i år; vi har ikke delt dem. Det er tydelig at en agapanthus plante kan begynne å sture dersom den ikke blir delt en gang iblant. Så langt har vi bare pottet dem over i større krukker, men neste steg blir deling. En agapanthus som står i krukke bør deles etter 3 år, mens en som står fritt i bedet etter 4-6 år.

Så nå vet jeg hva vi må gjøre. De store i pottene skal deles, og så skal jeg passe på å gjødsle og vanne rikelig i vekst og blomstringssesongen.

For ikke å være helt uten en blomstrende agapanthus på terrassen så har jeg gått til innkjøp av en enkel plante. Den ser ut til å trives og kommer med nye blomsterskudd.