Etter en fantastisk forsommer er hagen i en helt annen tilstand enn den var i fjor på denne tiden. Sneglene er der, men heldigvis ikke som sultne horder.
Vi har fire forskjellige farger på orientvalmuene i hagen, og min begeistring for denne typen blomster vokser for hvert år. I år hadde staudene vokst seg enda kraftigere og vi har dermed kunnet glede oss over mange, vakre, svaiende blomster i lang tid.
Det er fascinerende å holde på med hage fordi en lærer noe nytt hele tiden. Den røde valmuen var en blomst som pyntet opp i grøftekantene blant prestekragene. Den var som dæsj av rødt på endeløse marker i Danmark, og i maleriene til verdenskjente kunstnere med kvinner i fotside kjoler på piknik i det grønne.
Så ser en noen store kraftige valmuer i hagen til venner og blir kjent med stauden; orientvalmuen. Vi fikk en avlegger, og resultatet var at en ble oppmerksom på planten, og begeistret da en fant nye farger på hagesentrene.
Orientvalmuen har kommet for å bli i vår hage.






Leave a Reply